I år var EM mitt store mål. Det gikk i dass, jeg ble disket etter 9 km. Jeg hadde et snitt per km som er det dårligste jeg har gjort i løpet av denne sesongen. Jeg satt igjen med en ekstrem skuffelse, og en haug med mulige forklaringer på hvorfor det ble som det ble. Men jeg fant fort ut at det fantes bare en forklaring…
I forkant av EM var jeg i St. Moritz på høydetrening. Jeg hadde fått trent veldig bra og jeg gledet meg til EM! Men så skjedde det ulykksalige. 12 dager før start fikk jeg feber og høyrefoten hovnet opp. Det gikk en rød strek fra et gnagsår på hælen og oppover leggen. Jeg hadde fått blodforgiftning. Jeg begynte å tenke negativt. Men det hadde ingenting for seg , så jeg prøvde å snu tankegangen slik at jeg tenkte positivt. Jeg følte det var det eneste fornuftige å gjøre. I tillegg fikk jeg veldig god hjelp av Siw, Ato og Grete Foss, Grete er lege og var der tilfeldigvis mens vi var der. Jeg fikk grundig opplæring i fotpleie. Med full penicillinkur og smertestillende gikk feberen, hevelsen og den røde streken vekk. Da det gjenstod 6 dager til konkurransen var penicillinkuren ferdig, og jeg begynte å stresse. Jeg følte jeg hadde mye å ta igjen, jeg prøvde å trene så godt jeg kunne, men hvert steg kjentes i ankelen, jeg tenkte automatisk negativt. Så drog vi ned til Zürich og resten av historien vet dere.
Når alt dette er skrevet og forklart, så skal det sies at jeg har jeg fått en liten opptur. I helgen som var, deltok jeg på NM i Jessheim. Her ble det pers på 5000m, noe som gir litt glede etter motgang. Nå ser jeg fremover mot en god treningsvinter!!
Hilsen Håvard
I forkant av EM var jeg i St. Moritz på høydetrening. Jeg hadde fått trent veldig bra og jeg gledet meg til EM! Men så skjedde det ulykksalige. 12 dager før start fikk jeg feber og høyrefoten hovnet opp. Det gikk en rød strek fra et gnagsår på hælen og oppover leggen. Jeg hadde fått blodforgiftning. Jeg begynte å tenke negativt. Men det hadde ingenting for seg , så jeg prøvde å snu tankegangen slik at jeg tenkte positivt. Jeg følte det var det eneste fornuftige å gjøre. I tillegg fikk jeg veldig god hjelp av Siw, Ato og Grete Foss, Grete er lege og var der tilfeldigvis mens vi var der. Jeg fikk grundig opplæring i fotpleie. Med full penicillinkur og smertestillende gikk feberen, hevelsen og den røde streken vekk. Da det gjenstod 6 dager til konkurransen var penicillinkuren ferdig, og jeg begynte å stresse. Jeg følte jeg hadde mye å ta igjen, jeg prøvde å trene så godt jeg kunne, men hvert steg kjentes i ankelen, jeg tenkte automatisk negativt. Så drog vi ned til Zürich og resten av historien vet dere.
Når alt dette er skrevet og forklart, så skal det sies at jeg har jeg fått en liten opptur. I helgen som var, deltok jeg på NM i Jessheim. Her ble det pers på 5000m, noe som gir litt glede etter motgang. Nå ser jeg fremover mot en god treningsvinter!!
Hilsen Håvard