Vi stod på startstreken å hørte ropene fra Persy på sidelinjen " Anders og Håvard, i dag må dere jobbe sammen". Planen var at han skulle gå, men måtte bytte skoene med et kamera, grunnet et dårlig kne. Dermed lå ansvaret på mine, Anders og Ato sine skuldre, vi måtte redde Nordicboys sin ære!
Meg og Anders startet omtrent likt ut mens Ato stakk av..... Det var gode forhold med masse regn og mye luftfuktighet, oksygen i luften PERFEKT! Jeg og Anders gikk ut 1km på 4:28 og økte fint ned til 4.20 sammen med Joakim Sælen. Etter en stund fant jeg ut at dette funket veldig bra. Det var rett og slett god stemning og jeg økte ned i 4:15 - 4:12 fart noe som gjorde at jeg gikk i fra gruppen og opp til en ny gruppe.
Denne nye gruppen ble fort splittet og jeg måtte gå store deler av løpet alene. Jeg måtte altså være flink til å holde farten, øke litt etter litt. Etter passering 10km hadde jeg 43:17, i det øyeblikket hadde jeg vært litt sliten fra 8 til 9 km, men det løsnet og jeg kjente meg plutselig veldig sterk. Jeg så 3 utøvere langt der fremme, jeg satt meg mål, jeg skal slå de, jeg skal forbi de! Jeg må klare det jeg skal klare det! DET BRENNER! Så skrek Siw Coachen fra sidelinjen det samme DET BRENNER!! Det bilde ble så visuelt forstekende at det kjentes ut som det brant under foten. Med ett gikk jeg km tiden ned under 4:10, men vaklet opp igjen til 4:12, men klarte å holde tempoet. Det gjenstod 5 km igjen, jeg hadde tatt ny pers på 15 km med tiden 1:04:06. Men det begynte å kjennes på kroppen.. "Hva om jeg ikke klarer å holde farten", "hold kjeft og GÅ". Hode mitt var trøtt jeg måtte fokusere! Jeg så ryggen til en Franskmann 200meter foran meg. Ok nå bestemmer du om banketten skal bli bra eller ikke. TA han igjen, knus han GÅ PÅ. Jeg tok han igjen, men da jeg kom opp vedsiden av han, økte han farten. Jeg økte også og fikk en 1 meters luke. Det ble 2 km igjen, han lå foran, jeg gikk forbi, og presset det jeg hadde. Så ble det 1 km igjen, det var likt. Coachen min Siw, Mari Olsson (min drikke langer), og min norske team leader Stephan skrek KUN 1KM igjen, gi alt. Jeg ville gi alt og jeg gav alt, men franskmannen var rett bak meg, jeg var en halv meter foran han, faen faen faen, det gjør så jævla vondt men han er rett bak, gå!! Vi passerte siste sving, og man kunne skimte målgangen der fremme. Det virket veldig langt dit, men det var det nærmeste jeg hadde vært i dag, jeg økte men det gjorde franskmannen også, og vi gikk side om side. Det ble et skinnsykt spurtoppgjør, og da det var 150 meter ble han for sterk, og han tok meg med 6 sek. Men jeg var bare utrolig lettet 1:25:06 og klar for EM, det er ikke feil det!
Glad og fornøyd ble jeg gratulert av Ato og Persy, Ato hadde komt inn på 1:23:43 og var sånn passe fornøyd, det var ikke pers men han hadde gjort en bra konkurranse! Etterhvert kom Anders inn og satt ny personlig rekord med tiden 1:28:57, i tillegg satt Joakim Sælen en solid pers og gikk inn på 1:28:05, vi i Nordicboys gratulerer!
Nå kunne banketten begynne og det gjorden den. Kort oppsummert så var den veldig bra! Vi endte opp på en Kinesisk nattklubb, ikkjeee braaaa...
Flyet hjem ble en opplevelse som jeg ikke kommer til å glemme! Vi fikk nemlig oppgradert til SAS Economi Exstra! Har aldrig hatt det så digg på et fly før.
Takk for nå!!!
/Håvard